PROGRAM 1: ”LYKKELIGE OMSTENDIGHETER…”

Å få barn – et vendepunkt …

Av May-Britt Skjelvik, Univisjon

- Noen vippes fullstendig av pinnen og blir forvirret når de får barn. Tidligere strategier for mestring virker kanskje ikke lenger, sier psykolog/dr. philos Lisbeth F. Brudal. Hun har gjennom et langt yrkesliv møtt og hjulpet mange som sliter tungt etter en fødsel.

Det første programmet i serien Vendepunkt handler om at ikke alle er så lykkelige etter en fødsel. Dette kan ramme alle, for det å få et nytt familiemedlem gjør oss sårbare. I TV-programmet møter vi mennesker som er blitt utsatt for svært store utfordringer i forbindelse med en fødsel. I denne artikkelen vi vil behandle følelser som kan settes i gang uten at påkjenningene er så store.

Tilbake til start

Når man venter barn blir man tatt tilbake til sin egen barndom. Psykolog Lisbeth Brudal beskriver dette som en regressiv prosess. Man må gå bakover før man kan bevege seg framover og inn i en ny fase i livet.
Vi bærer alle vår egen barndom i oss og når vi selv skal bli foreldre vil minner og følelser dukke opp igjen. Vi må ta stilling til om vi vil bli slike foreldre som våre egne, eller om vi må ta et oppgjør med våre egne rollemodeller, for så å skape en helt ny mors/farsrolle. Dette kan være smertefulle prosesser å gå gjennom, men samtidig er det en enestående sjanse til vekst og utvikling.
- De foreldrene som kjenner seg selv, får de trygge barna, sier psykolog Brudal. Det er viktig, men slitsomt følelsesmessig å foreta denne ”opprydningen” i sitt eget forhold til barndom og egne foreldre.

Drømmene

Under svangerskapet er drømmene en måte å komme i kontakt med og bearbeide ting som kanskje vil komme til å stenge mellom foreldrene og det nye barnet. Gravide husker i større grad enn andre drømmene sine. Lisbeth Brudal sier at hele 70 % av de gravides drømmer handler om angst. – Å normalisere affektene man finner i drømmene er viktig, sier Brudal. Mange gravide sliter med at det ikke er akseptert å uttrykke negative følelser når man er gravid og det å kommunisere med helsepersonell om drømmene sine kan være en god måte å komme inn til problemene på. - En undersøkelse viser at gravide som systematisk fikk fokusere på drømmene hadde færre sykemeldinger i siste del av svangerskapet enn andre, sier Brudal.

Fødsel og død

For mange er det å føde det første møtet med tanken på sin egen død. En plutselig sårbarhet dukker opp, som man kanskje ikke er forberedt på. Det kan oppstå et brudd i sammenhengen i livet. Å bli foreldre kan være en rystende opplevelse, alt fragmenteres og det må bygges opp en ny sammenheng. Å gå fra en fase i livet til en annen øker vår sårbarhet. Mange føler at de er i et følelsesmessig vakuum, som fører til en eksistensiell angst. Unnviker vi den kan det oppstå psykisk ubalanse, sier Brudal. Det moderne mennesket er vant til å være i farten med jobb og fritidsaktiviteter. Med ett blir den private, familiære sfære den eneste arena man har å utfolde seg på. Dette legger et stort press på at det fungerer bra der, noe det ikke alltid gjør til å begynne med når man har fått et barn.

”Good trip or bad trip”

Selve fødselen kan faktisk utløse nye former for bevissthetstilstander både hos mannen og kvinnen. Mange mødre og fedre kan oppleve at de blir totalt oppslukt av barnet på en måte som de aldri har kjent før. - Det eneste som opptar dem er barnet og de kan kjenne på en ny slags uvirkelighetsfølelse, sier Brudal. En nybakt mor gikk faktisk så langt som å si at hun ikke kunne skjønne at noen kunne fortsette å drive krig i verden, nå som hun hadde født et så fantastisk vakkert barn. Denne oppsluktheten er imidlertid viktig for tilknytningen mellom mor og barn. Men for noen arter det seg helt annerledes. Barnet føles fremmed og de avviser det. Det kan være mange årsaker som ligger i bunnen for dette, alt fra uoppgjorte følelsesmessige konflikter, som blir framkalt av at man er i en sårbar fase til det at fødselen har vært traumatisk. Lisbeth Brudal understreker hvor viktig det er at foreldrene får snakke gjennom fødselen før de drar fra sykehuset. – Hva som står i journalen er en ting, men de som føder kan ha opplevd situasjonen helt annerledes. Hvis ikke slike følelser bearbeides kan det føre til en dødsangst som er så lammende at moren ikke greier å knytte seg til det nye barnet, sier Brudal.

Utvikling eller stagnasjon

Fra fødsel til død går mennesket gjennom mange utviklingsfaser. For å si det enkelt: Kommer man heldig gjennom fasene, vil man til slutt sitte i alderdommen og se med glede tilbake på livet. Lisbeth Brudal kaller det å nyte fruktene av alle aldrene man har vært gjennom.
Den kjente psykologen Eriksson er mannen bak utviklingsteorien. Han setter opp det å skape en ny generasjon som en kritisk fase. I verste fall er stagnasjon resultatet. I beste fall oppnår man større modenhet og selvinnsikt – som er til det beste for barnet man skal ha omsorg for.
- Det er derfor det kan være så problematisk å bli foreldre allerede som tenåring. Man er ennå ikke ferdig med fasen der man skal utvikle evnen til intimitet og man jobber fremdeles med utviklingen av sin egen identitet, sier Brudal.

Den gravide mannen

Det er lett å glemme mannen når man snakker om graviditet og svangerskap. Lisbeth Brudal forteller at menn kan få såkalt ”sympatigraviditet”. De kan legge på seg, bli kvalme og får hodepine. Ettersom mannen nå er mye mer deltagende enn før, kan også han få problemer etter fødselen. Menn kan få dødsangst av å oppleve en vanskelig fødsel, og undersøkelser viser at de skårer like høyt som kvinnen når det gjelder glemsomhet, uvirkelighetsfølelse og nedstemthet i tiden etter fødselen.

Oppdagelsesreise

Å bli foreldre er på mange måter som en oppdagelsesreise i ukjent farvann. – Å vente barn og å få barn er kanskje den største sjansen vi har til å bli kjent med oss selv på en ny måte, sier Lisbeth Brudal. - I forlengelsen av at man kanskje har opplevd både dødsangst og smerte i forbindelse med en fødsel, ser man seg selv på en ny måte og dette er gir oss dypere innsikt i oss selv.