PROGRAM 2: ”Bare en jobb…”

Når jobben blir et problem

Av May-Britt Skjelvik, Univisjon

- Enhver krise og ethvert vendepunkt gir mulighet for å orientere seg på nytt, sier psykiater Bjarte Stubhaug. Han mener at kriser i forbindelse med jobben, kan føre til at en tar bedre valg i fremtiden og finner andre måter å gjøre ting på. - Men, det er ikke slik at alle kriser fører til vekst og utvikling. Vi må ikke romantisere det, men det er viktig å se på det som en mulighet. Det er viktig å hjelpe folk til å se muligheten for endring, sier Stubhaug.

Det andre programmet i serien Vendepunkt, tar for seg kriser i tilknytning til arbeidslivet. Dagens arbeidsliv er turbulent og uforutsigbart. Risikoen for at jobben din vil endre seg og stille andre og kanskje større krav til deg er reell. Andre risikerer at jobben rett og slett forsvinner til land med lavere lønnskostnader. Omsorgsyrkene vil det alltid være bruk for, men enkelte som har slike jobber yter for mye og ender opp med utmattelse og depresjon.

Det ustabile menneske
Å kjenne seg selv er nøkkelen til det gode liv også på jobben. – Problemet er bare at de færreste kjenner seg selv, fordi de har ennå ikke levd et helt liv, sier psykiater Bjarte Stubhaug. Evnen til å tåle og å mestre er ikke stabil. Den forandrer seg gjennom livet og i ulike situasjoner. Psykisk og fysisk sykdom, eller å miste noen man er glad i vil øke sårbarheten.
- Hvis du lever med høyt spenningsnivå over lang tid, lite søvn og redsel for hva som kan skje, så er det bare et tidsspørsmål om når vi mister grepet og ikke klarer mer, advarer Stubhaug. - Alle kan gå i stykker bare belastningen er stor nok, men hvis du kjenner dine begrensninger og egne krefter, er du bedre i stand til å gjøre gode valg.

Stress og sårbarhet
Forskning har vist at vi er født med ulik grad av stressmestring. Noen kan ta inn tusen forskjellige ting og håndtere det, mens andre bare kan forholde seg til en ting om gangen. Blir de forstyrret, blir alt ødelagt. Dette skaper større sårbarhet i arbeidssituasjoner hvor det skjer mye på en gang, der man trenger såkalt simultankapasitet. Det kan bli et utålelig stress og Stubhaug mener at for å få et godt liv, bør de som mestrer dette dårlig kanskje finne seg en annen jobb, der de er beskyttet mot for mange stimuli. Dette er en type sårbarhet som er en del av det genetiske grunnlaget. - Det blir forsterket eller svekket gjennom de erfaringene man gjør gjennom livet. Samtidig er det viktig å huske på at det er mye en kan trene seg opp til å bli god til, sier Stubhaug. - Man kan lære seg teknikker for å mestre stresset, eller få hjelp til å lære seg å sette grenser og forstå seg selv.

Som vann på gåsa
Noen er så heldige å ha med seg en følelse av at de kan mestre og klare alt. - På disse preller ting bare av – både tidspress, stort ansvar og endring. Dette er delvis medfødt, sier Stubhaug. Han forklarer det ved å sammenligne balansen mellom stress og sårbarhet med det som skjer når noen blir smittet med en infeksjonssykdom. Det handler ikke bare om mengden bakterier, men også om graden av motstandsdyktighet.
Balansen mellom stress og sårbarhet er viktig å ta hensyn til når en skal planlegge for sitt eget liv, eller arbeidsgiver skal legge til rette for oppgaver for den enkelte.

Holdes oppe av andre
Bjarte Stubhaug understreker viktigheten av et støttende miljø og at man har et godt nettverk rundt seg. Dette kan være avgjørende for hvordan de sårbare blant oss takler dagens krevende og ustabile arbeidsliv. Det de ikke har selv, kan de få gjennom tryggheten i det de har rundt seg. At noen tror på dem og holder dem oppe. - Noen er skjelvende aspeløv inni seg, men fungerer på topp når det gjelder ytelse og synlighet. Det som holder de oppe er en evig bekreftelse fra folk rundt seg - eller en psykiater. Dette kan være folk som tilsynelatende ser ut til å mestre alt, sier Stubhaug.

Fra profesjon til prestasjon
Å miste jobben kan for mange være en dramatisk opplevelse, men reaksjonene er sterkt avhengige av hvilke muligheter de føler at de har videre i livet. Det handler også om hvilke erfaringer man tidligere har gjort seg. Både fortiden og framtiden blir altså sterkt nærværende i bevisstheten når man mister jobben. Tidligere nederlag kan presse seg på i tankene, men også drømmer om en ny og annerledes framtid.
- Hvis det er flere som mister jobben samtidig, handler det om en kollektiv opplevelse. Hvis bare noen få mister jobben, kommer fort følelsen av at ”jeg ikke er god nok”, sier Stubhaug.
Følelsen av identitetstap kommer veldig fort når man går arbeidsledig. Identitetsfølelsen er ofte knyttet sterkt opp mot jobben du har og det du presterer der. - I våre dager knyttes identiteten mer opp til prestasjon enn profesjon, sier Stubhaug. Vi lever i en prestasjonskultur, der det er viktig på å vise seg fram. Nettverket rundt deg er viktig i en slik livssituasjon. - Dårlig nettverk kan fort bety begynnelsen på en negativ spiral. Å være arbeidsledig betyr risiko for dårligere helse – både fysisk og psykisk, understreker Stubhaug.

Mestring av fiasko
I dagens prestasjonskultur der det viktig å vise seg fram, er fallhøyden desto større. Bjarte Stubhaug etterlyser opplæring i å tåle det å ikke mestre. - En skihopper lærer seg å falle. Også i arbeidslivet er det viktig å ha tro på at det går an å ordne opp i ting, selv om ting mislykkes. Det er viktig å lære seg å bearbeide nederlag, slik at en kommer seg videre og ser nye muligheter, sier Stubhaug.
Men han understreker at dette ikke må være et ansvar som hviler på den enkelte, for det kommer ikke av seg selv. Det må trenes på og han mener at det burde vært et kurs før man går ut i voksen/arbeidslivet.

Lære av andre
Det er viktig å tenke positivt enten man møter veggen i den jobben man har, eller man står der uten et arbeid å gå til. Man kan lære mye av å se på andre som mestrer dagens uforutsigbare arbeidsliv. – Man kan lære seg å sette grenser, beskytte seg, ikke ta på seg alt. Noen ser muligheter i stedet for problem. Å løfte blikket og tenke at dette får jeg til, er en god ting sier Stubhaug. Samtidig understreker han at ikke alle er i en slik livssituasjon at dette er mulig for dem. De som har en depresjon klarer det ikke, advarer psykiateren. - Hvis vi overser en depresjon, kan vi stille for store krav til folk. Større krav enn de er i stand til å møte. Men når folk kommer ut av sykdomsfasen, så har folk en evne til å klare det selv. De må først opp av grøfta for å kjøre videre for egen maskin.