PROGRAM 3: ”ALENE TILBAKE”

Skilsmisse - en risiko for sinnets helse

Av May-Britt Skjelvik, Univisjon

Personlige egenskaper er langt viktigere enn de omkringliggende omstendigheter for hvordan den enkelte har det etter et samlivsbrudd, konkluderer prof. Frode Thuen ved Universitetet i Bergen. Han har i en årrekke forsket på skilsmisse og livskvalitet. I sin psykologpraksis har han møtt mange ulykkelige nyskilte – og mange kan ha det vondt i opptil flere år.

De helsemessige og psykososiale konsekvensene av et samlivsbrudd kan være store, og som ellers i livet rammes noen verre enn andre. (Her snakker vi om de voksne partene. Konsekvensene for barna blir ikke behandlet her.) Gjennom sin forskning har Frode Thuen gjort funn som viser hvordan de psykososiale helseproblemene kommer til uttrykk og hvilke faktorer som spiller inn.

Dyster rekord
I 2004 ble over 11 000 ekteskap oppløst ved skilsmisse og i samme periode ble det innvilget over 13 000 separasjoner. Dette er det høyeste tallet registrert noen gang. Et ukjent antall samboerskap ble oppløst.
For mange av de som er medregnet i denne dystre statistikken medfører samlivsbruddet en livskrise med store konsekvenser. – Blant annet øker risikoen for selvmord og innleggelse i institusjoner innen det psykiske helsevernet, sier Thuen. Tidligere undersøkelser som har sammenlignet mennesker som nylig har opplevd et samlivsbrudd med de som lever i parforhold, viser at de som er blitt alene jevnt over rapporterer om mer psykiske plager, dårligere livskvalitet og dårligere selvbilde. Ensomhet og sosial isolasjon er også plagsomt for mange. Likedan kan økonomien skape problemer.

Komplekse følelser
For noen er imidlertid bruddet en lettelse. Det vil alltid være noen som setter i gang skilsmisseprosessen og disse kan i lengre tid ha følt og tenkt mye. - Så mens den ene parten lider kan den andre føle en enorm lettelse, sier Thuen. I de tilfeller der den ene parten absolutt ikke ønsker skilsmisse, vil selvsagt belastningen være ekstra stor. - Mange føler dessuten begge deler samtidig, både lidelse og lettelse, understreker Thuen. I dag er det ikke lenger stigmatiserende å bli skilt, men det å bli forlatt passer dårlig inn i vår prestasjonskultur. – Så mens det før var slik at det var den som brøt ut av ekteskapet som ble uglesett, blir det å bryte ut av et ”lunkent” ekteskap i dag sett på som et selvrealiseringsprosjekt, som ofte til og med applauderes fra omgivelsene, sier Thuen.

Faktorene
Undersøkelser viser at de med høy utdanning takler samlivsbrudd jevnt over bedre enn de med lav utdanning. Det samme gjelder for de som har fast jobb sammenlignet med arbeidsledige. Hvem som har det verst – menn eller kvinner - etter et samlivsbrudd er det uenighet om. Undersøkelser peker i forskjellige retninger. En undersøkelse utført av Thuen og kollegaer ved Universitetet i Bergen viser et sammensatt bilde. – Langt flere kvinner enn menn rapporterte at de hadde følt behov for profesjonell hjelp etter samlivsbruddet, men like mange menn som kvinner hadde faktisk søkt hjelp, sier Thuen. Samtidig fant de at langt flere kvinner enn menn hadde opplevd positive effekter av samlivsbruddet. De hadde fått bedre selvtillit og begynt å se lysere på livet. Dette er imidlertid ikke så rart, med tanke på at i to av tre tilfeller, så er det kvinnen som tar initiativet til bruddet.

Kjærlighet gjør menn sterke
Å ha et sosialt nettverk er svært viktig for helsetilstanden etter et samlivsbrudd. – De som kommer inn i et nytt kjærlighetsforhold har en klart bedre psykososial helsetilstand enn de som forblir alene, sier Thuen. Ofte advares det mot å gå inn i nye forhold for raskt etter et samlivsbrudd, men det ser altså ut til at det er god medisin mot psykiske plager etter et brudd. Thuen viser til tidligere forskning som har vist at det å få en ny partner kanskje er den aller viktigste faktoren som påvirker hvordan man har det når et forhold oppløses. I sin egen forskning har han og kollegene ved UiB kommet til litt mer nyanserte resultat når det gjelder denne faktoren. - For kvinnene utgjorde det lite for den psykiske helsen hvorvidt de fant seg en ny partner. For menn derimot hadde dette en sterk positiv effekt, sier Thuen. Men bildet er heller ikke så enkelt. – Vi kontrollerte effekten av ny kjærlighet opp mot konfliktnivået med tidligere partner og hvem som hadde tatt initiativ til bruddet – og da forsvant effekten av ny kjærlighet for de som hadde høyt konfliktnivå og som var blitt forlatt, sier Thuen. Dette viser hvor viktig det er å ikke se seg blind på en av faktorene, men se helheten.

Følelse av sammenheng
Å finne ut hva som gjør at noen takler en skilsmisse bedre enn andre er interessant, fordi det kan være til hjelp for de tusenvis av mennesker som opplever dette hvert år. Å ha en sterk følelse av sammenheng i tilværelsen har vist seg å være en viktig faktor for å ha det bra. – I dette ligger en opplevelse av at tilværelsen er forståelig, håndterbar og meningsfull, forklarer Thuen. – Mennesker som har denne følelsen av sammenheng tåler rett og slett mer før de knekker sammen, sier han. Dette har kommet fram i undersøkelser utført i utlandet. I sin egen undersøkelse, ble spesielt to personlighetsfaktorer undersøkt: evnen til optimisme – at man forventer at ting vil gå bra i framtiden og mestringsforventning – at man tror at man kan gjennomføre det man ønsker. Begge faktorene viste seg å være viktige for hvordan man taklet skilsmisse, men særlig evnen til optimisme var av stor betydning. Optimismen og følelsen av sammenheng i tilværelsen viste seg å være de aller viktigste faktorene for å ha et bra liv etter et samlivsbrudd. - Det vil si at personlighetstrekk er langt viktigere enn hvordan bruddet var og hva som skjer i livet etter at man er blitt alene, sier Thuen, som mener dette er et viktig utgangspunkt for videre forskning på temaet, slik at hvert enkelt individ kan stå best mulig rustet til å tåle de belastninger et samlivsbrudd medfører og man på best mulig måte kan hjelpe dem som lider psykisk.