Startside    
  
Intervju med professor   
Martin Seligman 
   
 
Astrid Steen Isaksen:    
 
Aktuelle lenker:    
Prof. Martin Seligman:    
  
Helsenytt for alle:    
 
 

PROGRAM 4: ”NÅR KROPPEN SVIKTER”

Optimisme kan læres

Av May-Britt Skjelvik, Univisjon

Hvis man blir rammet av vanskelige ting i livet er optimisme viktig, både for å ha det generelt bra og å unngå depresjon. Professor Martin Seligman er den positive psykologiens far, men kaller seg selv den fødte pessimist. – Bare pessimister kan si noe seriøst om optimisme, sier Seligman, som er professor i psykologi ved University of Pennsylvania.

I den positive psykologien vektlegges vekst og utvikling, og i denne retningen er man opptatt av å studere hva som fungerer bra i menneskesinnet, mer enn å fokusere på angst, depresjoner og andre negative tilstander, slik den ”tradisjonelle” psykologien har gjort. - I min livstid har psykologien vært opptatt med folk som ”går i stykker”, men dette er bare halve virkeligheten. Krise er også en tid for vekst, sier Seligman, som er sterkt kritisk til hvordan mennesker i krise får en offer-rolle og virkningen dette kan ha på hvordan man kommer seg gjennom krisen.

Positiv psykologi
Men hva er egentlig positiv psykologi? Det er spesielt studiet av tre aspekter den positive psykologien er opptatt av. For det første er det opplevelsen av positive emosjoner og optimisme. Det engasjerte liv er også viktig. Det å være totalt oppslukt av noe ser ut til å virke positivt inn på den psykiske helsen. Og sist, men ikke minst, det meningsfulle livet – å vite hva du er god til - hva som er din styrke og så bruke evnene dine til å tjene noe som er større enn deg selv.

Pessimisme og depresjon
- Depresjon handler ikke om realiteten i de negative hendelsene, men hva vi tenker om dem. Pessimister blir to til åtte ganger oftere deprimert enn optimistiske mennesker, som tror at kriser er forbigående og er knyttet bare til denne ene hendelsen i livet, sier Seligman. Det er dermed stor grunn til å tro at hvis du er pessimistisk og møter en krise som skilsmisse eller arbeidsledighet, så vil det bli verre for deg enn for dem som tror at det er foreløpig og at de kan kontrollere og ta styring over situasjonen.
Pessimistiske mennesker har i følge Seligman ”kronisk” tro på at det vonde som skjer med dem vil vare for alltid og vil undergrave alt de gjør.

Optimismens gener
Noen er så heldige å være født optimister. Som alle andre personlighetstrekk er evnen til optimisme delvis arvelig betinget. - Dessuten preges vi som barn av hvordan mor tolker verden. Mors pessimisme eller optimisme overføres til barna, sier Seligman. Han peker også på det å miste sin mor før man fyller ti år som en risikofaktor for pessimisme.
Men, han understreker at det finnes gode teknikker for å snu pessimisme til optimisme, som kan brukes både på barn i skolealder og på voksne. For evnen til optimisme må utvikles før krisen rammer. Det nytter ikke å si til noen som er midt i en livskrise at de må være optimistiske, da kan de i verste fall føle at de ikke blir tatt på alvor, understreker Seligman.

Trening
Man kan altså trene seg opp til å bli mer optimistisk. - Den avgjørende ferdigheten er å bestride dine egne negative tanker. Når pessimisten opplever noe negativt tolker han det som permanent og uforanderlig, sier Seligman.
Han bruker sin egen intervjusituasjon som forklarende eksempel. - Etter det siste svaret kan jeg tenke: Uff, dette går ikke så bra. Jeg sier bare dumme ting, som ikke er brukbare for publikum, sier Seligman. Så snur han på situasjonen og tenker som en pessimist som har lært seg å være optimistisk (noe han understreker at han er). – Det jeg gjør da, er at jeg gjenkjenner den negative tanken, så fører jeg realistiske bevis mot det negative jeg har tenkt.
Som at: På det siste spørsmålet, svarte jeg godt, jeg er ikke dum, det var bare det forrige spørsmålet jeg svarte dårlig på, forklarer Seligman. Det handler altså om å gjenkjenne negative tanker og føre bevis mot dem.

- Det tar noen timer å lære det, men når vi først har lært folk dette går depresjonsraten ned med 50 % og over en periode på tre år er pessimismen konvertert til optimisme, sier Seligman. Han konkluderer også med at dette er en teknikk som vedlikeholder seg selv, fordi det er morsomt å holde på med. Dette i motsetning til for eksempel slanking, der mange blir overvektige igjen.

Optimisme og håpløshet
Men kan optimisme virkelig være til hjelp i alle livssituasjoner?
Seligman understreker at det er ondskap i verden og det finnes permanente forandringer til det verre. - Men… for mange år siden skrev jeg i en artikkel at optimisme vil ikke kunne hjelpe hvis en kran faller over deg. Fem år etter kom et brev fra en kvinne, som hadde lest artikkelen og fått en kran over seg og fått ødelagt beina sine. - Bare optimismen har fått meg gjennom dette, skrev hun.
Også i møte med døden kan den positive psykologien være til hjelp. Seligman refererer til en hendelse som en kollega av ham opplevde. Han får en telefon fra familien til en dødssyk kreftpasient, en eldre mann. De ringer psykologen fordi mannen vil kaste seg ut av vinduet. Psykologen ankommer og møter hele familien som er samlet. Han sier til den suicidale mannen at nå har du en unik mulighet – med hele familien samlet – alle barna og barnebarna dine ser på deg og spør seg: - Hvordan skal jeg dø? Og du lærer dem det. Disse ordene snudde mannens tanker om det å møte døden, og selvmordstankene han hadde forsvant.

- Vi skal alle dø, men vi har valg om hvordan vi vil møte døden. Vi kan velge hva vi vil lære andre om det å dø, sier Seligman.
Han avrunder med å understreke at vi må slutte å se på oss selv som offer og at kunnskap kan hjelpe oss til forandring. - Vi kan gjøre mye på egenhånd når det gjelder å forandre pessimisme til optimisme, men er du deprimert må du søke profesjonell hjelp, understreker psykologiprofessoren som har optimismen som ”varemerke”





Produsert med støtte fra
Extra-midler fra Helse og Rehabilitering
gjennom Rådet for psykisk helse
Universitetet i Bergen
Norsk Psykologforening
Det psykologiske fakultet, UiB